Vår - Sommer - Høst

Så var sommeren plutselig over. Løvet faller av trærne, dagen er merkbart kortere, og lufta er skarpere. Er det ikke herlig!?

Dvs, jeg elsker sommeren jeg, og alt det som hører med; båtliv, stå på vannski, grilling, osv osv, og selvfølgelig masse behagelig trening i sol og god temperatur! Likevel er det noe som begynner å pirre litt når høsten står for døren. Man blir automatisk mer fokusert, sover mellom øktene hver dag, blir mer nøye med tørt skift, trener enda hardere.. Man begynner å rette tankene som hva som snart skal skje. Vinteren nærmer seg!

I vår og sommer har jeg så langt det har latt seg gjøre prøvd å få en mental hvileperiode. Jeg har unngått å tenke på skirenn, svensker, tyskere og ikke minst Tsjekkia. Eneste fokus har vært å få mye treningstimer i banken, noe jeg synes jeg har lyktes med. Mai og juni var to litt like måneder, jevnt gode treningsmåneder, men ikke noe mer. I juli løftet jeg trykket et par hakk opp, og det ble min beste juli måned noen gang. I august tok jeg treningen enda et hakk, og spesielt under treningssamlinga i Ramsau i slutten av måneden. August i år går også inn i historien som en av de absolutt beste månedene.

Og nå er vi 1/3 vei inn i september og det flyter fortsatt på bra. Formen er minst like god som på samme tid ifjor, og som jeg antydet innledningsvis; jeg tenker mer og mer på hva som snart skal skje. Og: jeg har begynt å glede meg!

Neste uke skal sprintlaget på årets hardeste treningssamling i Trondheim, der Vebjørn skal piske oss til å sprenge alle tidligere melkesyre rekorder. Tro det eller ei; jeg gleder meg til det også.  

Ola